Det var selvfølgelig ikke slik en ønsket å ha det. Men det er slik det føles. Uansett og heldigvis får en si, så ble det utbetaling i helgen som var. Jeg er heller ikke verre på det enn at jeg innkasserer den enkelte gevinst med en gang. Lotto er et spill, som dessverre ikke gir de helt store avkastningene. Men en hver premie her, er for meg gull verdt.

Så ble det et samvær, som sagt. Det første siden høstferien i fjor. Det ligger noen tunge opplevelser i mellom. Det står to tapere og strekker hender mot hverandre, men som ikke har kommet mer enn en armlengde nær hverandre. En armlengdes avstand eller nærhet for den saks skyld er langt på vei, langt vekk.

En kan undres over hva godt dette kan gjøre, dette spillet. En kan undres over hva som er tankene bak det hele. En kan undres over det hele.

Nå skal det også nevnes at det er via ”lotteritilsynet” jeg har forholdt meg, for hver gang jeg har satset på en helgekupong. Dette fordi , vi begge har ment at det er best slik. Best for en snart 11-åring. Men nå er det slutt. Nå går jeg rett til kilden. Det funket denne gangen, kanskje det gjør det ved neste anledning også.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende