Et nytt år er på trappene, et nytt år vi skal ta del i. Et helt nytt år vi skal være med å prege. Det hviler mye på oss selv, for hvordan dette nye året vil bli. Det følger med et ansvar, ikke bare for omgivelsene, men også – og kanskje mest – for en selv.

Varje gång jag ser deg…

Ja, da øyner jeg et nytt håp om at det er dette som skal bli mitt år, mitt hele nye år, mitt livs beste. Et helt år fylt av hendelser, opplevelser, oppdagelser og følelser. For å oppnå noe, må man som regel gi noe tilbake av en selv. Noe stort og meningsfylt. Så står jeg foran trappen til et nytt år.

Varje gång jag ser deg…

Jeg har stått på trappen før og kikket inn, noen ganger blir man overveldet av de sterke fargene som slår i mot en. De kraftfulle stemmene som forsøker å overta scenen. De samme stemmene som har fulgt deg i alle år. De er en del av deg. De er deg. Men til nå, er du kun deres eneste tilhører.

Varje gång jag ser deg…

Kun et trappetrinn igjen, før jeg legger fra meg stemmene, i atter et nytt forsøk, et virkelig ærlig forsøk på å kun være meg selv, med en tunge, en hjerne og et hjerte. Jeg lover å lytte til meg selv. Til min egen magefølelse, jeg lover å gjøre det ytterste for å ikke bli farget av omgivelsene, men kun ha egen guts til å vise denne verden hvem jeg er. Hvor jeg er. Hvor jeg vil.

Slipp meg inn i mitt nye år. Jeg vet det venter på meg.

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende